Redegjørelse for aktsomhetsvurderinger etter Åpenhetsloven

Formål

Åpenhetsloven skal bidra til å fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester gjennom aktsomhetsvurderinger av sine leverandører. 

Med anstendige arbeidsforhold menes arbeidsforhold som ivaretar grunnleggende menneskerettigheter, helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av. I tillegg skal den sikre allmennheten informasjon om hvordan virksomhetene håndterer negative konsekvenser på grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. 

Rettsreglene som gjelder for næringslivet i Norge bygger på internasjonalt regelverk som bl.a. den internasjonale menneskerettighetsloven* prinsippene om grunnleggende rettigheter fastsatt i Den internasjonale arbeidsorganisasjons (ILO) erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet av 1998, og ILOs trepartserklæring om grunnleggende prinsipper for flernasjonale selskaper og sosiale forhold.

*«International Bill of Human Rights» består av Verdenserklæringen om menneskerettighetene og de viktigste instrumentene som denne er kodifisert gjennom: FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter.

OEDCs retningslinjer 

OECD har utarbeidet retningslinjer for et ansvarlig næringsliv, som Norges kontaktpunkt for ansvarlig næringsliv har benyttet som grunnlag for utarbeidelsen av sin veileder til næringslivet. Denne veilederen har bedriften brukt som hjelp i sitt arbeid med aktsomhetsvurderinger og utarbeidelse av denne redegjørelsen. 

Aass Bryggeri AS har en kultur for å etterleve hovedpunktene i OECD’s retningslinjer. Det systematiske arbeidet som følger av åpenhetsloven, har imidlertid gjort oss enda mer bevisst på disse forholdene, og vil fremover i tid føre til at dette kommer på agendaen i flere møtepunkter internt i bedriften. 

Aktsomhetsvurderinger skal følge OECD sine retningslinjer for flernasjonale selskaper, og kan oppsummeres som følger:

Arbeidet vil være en kontinuerlig prosess som inngår i bedriftens løpende arbeid på forskjellige nivåer. Vi har frem til nå i hovedsak jobbet med de to første punktene i aktsomhetsvurderingen, og omtaler nedenfor arbeidet som er gjort.

 

 

1. Forankre ansvarlighet i retningslinjer og styringssystemer

1.1 Ansvarlighet i retningslinjer

Bedriften har utarbeidet etiske retningslinjer både for ansatte og leverandører/ samarbeidspartnere. 

De interne retningslinjene er behandlet i ledelse og styre, og ligger enkelt tilgjengelig i bedriftens digitale personalhåndbok, som alle ansatte har tilgang til. Som en del av vår onboarding av nye ansatte gjennomgås de viktigste retningslinjene som gjelder på tvers i bedriften, så som arbeidsreglement, etiske retningslinjer og HMS-retningslinjer. 

Våre etiske retningslinjer for leverandører bygger i stor grad på en forventning om at leverandørene etterlever den internasjonale menneskerettighetslovens grunnprinsipper samt ILO’s erklæring om grunnleggende prinsipper og rettigheter i arbeidslivet. 

Våre innkjøpsbetingelser inneholder også følgende knyttet til bærekraft og åpenhetsloven: «Leverandøren er ansvarlig for å drive sin virksomhet på en bærekraftig måte, herunder miljøvennlig og ansvarlig. I tillegg de er de ansvarlige for å overholde lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold i forbindelse med produksjon av varer og tjenester (åpenhetsloven), og for å holde Aass Bryggeri skadesløs ved ethvert påstått brudd på åpenhetsloven som kan knyttes til leverandøren eller noen denne er ansvarlig for. Aass Bryggeri har rett til å utføre de kontroller og revisjoner hos leverandøren og bakover i dennes forsyningskjede som er nødvendige for å sikre Aass Bryggeris etterlevelse av åpenhetsloven.»

Disse retningslinjene er forankret internt ved at informasjon om oppdaterte innkjøpsbetingelser ifm. åpenhetslovens ikrafttredelse er delt med alle mellomledere som foretar innkjøp innen sitt ansvarsområde, og inngår som en del av rutinene i innkjøpsarbeidet. 

1.2 Ansvarlighet i styringssystemer

For å få bedre kontroll på etterlevelse og dokumentasjon av de krav som åpenhetsloven stiller, har bedriften gått til anskaffelse av et digitalt verktøy for avtalehåndtering hvor man også kan ivareta dokumentasjon av risikovurderingen man gjennomfører av sine leverandører. Tiltak som iverksettes som et resultat av risikovurderingene vil også bli dokumentert her. 

Alle mellomledere med ansvar for innkjøp har tatt i bruk dette verktøyet, som blir brukt som styringssystem for det kontinuerlige arbeidet som aktsomhetsvurderingene vil medføre i årene som kommer. 

2. Kartlegg og vurder negativ påvirkning / skade ut fra egen virksomhet, leverandørkjede og forretningsforbindelser

2.1 Egen virksomhet

Aass Bryggeri produserer ca 30 millioner liter øl i året, i tillegg til noe mineralvann og cider. I tillegg har vi et besøkssenter som tilbyr ølsmaking og omvisning på bryggeriet. All vår aktivitet drives med utgangspunkt i bryggeriets lokaler i Drammen, hvor vi er ca. 100 medarbeidere totalt. Avdelingsledere er ansvarlige for egne innkjøp, samt etterlevelse av rutinene som er etablert knyttet til dette.

Økonomi- og personalsjef har ansvar for at vi har etiske retningslinjer og innkjøpsbetingelser som ivaretar de krav vi til enhver tid stiller til våre leverandører. Hun er også ansvarlig for den praktiske oppfølgingen av etterlevelse av åpenhetsloven, utarbeidelse av den årlige redegjørelsen, og for å besvare forespørsler fra allmenheten om hvordan vi jobber med dette.  

Vi skulle ønske det var mulig å kjøpe alle nødvendige råvarer og emballasje i Norge, da vi er stolte av å være en helnorsk industribedrift som legger mye energi i å være så bærekraftige som overhodet mulig. Mye av det som trenges for å fremstille våre produkter, er imidlertid ikke tilgjengelig i Norge, og kjøpes derfor så nært oss som mulig i Norden eller resten av Europa. 

Våre viktigste innsatsfaktorer:

• Malt fra korn som er høstet fra åkre i Norden og enkelte land i Nord-Europa
• Humle fra planter som vokser i Tyskland og Tsjekkia
• Vann som hentes fra den lokale drikkevannskilden i Drammen; Glitrevannet
• I enkelte produkter finnes det også tilsetning av aroma som handles fra store anerkjente leverandører som har god dokumentasjon på sine innkjøpsprosesser.
• Emballasje som papp, plast og glass produseres i Norden, mens boks får vi i all hovedsak fra Polen.  

Sertifisering:

Vår virksomhet defineres som næringsmiddelindustri, hvor det allerede er strenge krav til sporing og dokumentasjon i produksjonsprosessen. Vi har i mange år vært sertifisert via BRCGS (British Retail Consortium Global Standards) hvor vi har årlige revisjonsbesøk som sikrer at vi opprettholder og løpende jobber med forbedring av våre rutiner og prosesser knyttet til mattrygghet.  

Standardene vi forholder oss til for å opprettholde vår sertifisering, oppdateres løpende med kravene til bærekraftig og ansvarlig produksjon som kommer fra myndighetene i EU og Storbritannia. Dette innebærer blant annet at vi må ha opprinnelsesdokumentasjon på alle råvarer, prosesshjelpemidler, vaskemidler mm. som benyttes i vår produksjon. 

2.2 Leverandørkjede

Leverandørkjede defineres i loven som enhver leverandør eller underleverandør som leverer eller produserer varer, tjenester eller andre innsatsfaktorer som inngår i virksomhetens levering av tjenester eller produksjon av varer fra råvarestadiet til ferdig produkt. 

Det alt vesentlige av våre innsatsfaktorer er rene råvarer som kommer direkte fra naturen uten tilsetningsstoffer. Leverandørkjeden er dermed relativt kort med få ledd av underleverandører som kan være vanskelige å kartlegge. 

Vi har over mange år hatt tett samarbeid med de fleste av våre leverandører som leverer innsatsfaktorer til vår verdikjede, så som leverandører av malt og humle, emballasje, prosesshjelpemidler, mm. Disse står for en vesentlig del av våre totale kostnader, og er dermed høyt prioritert i våre aktsomhetsvurderinger. Selv om de fleste av disse er jevnlig vurdert og godkjent i forbindelse med kravene som stilles i BRC-standardene som i hovedsak konsentrerer seg om mattrygghet, er det ingen garanti for at kan det være risiko for brudd på åpenhetsloven. 

2.3 Forretningspartnere 

Forretningspartner defineres i loven som enhver som leverer varer eller tjenester direkte til virksomheten, men som ikke er en del av leverandørkjeden. 

Vår virksomhet har mange flere forretningspartnere enn leverandører til verdikjeden, og de aller fleste av disse er norske. For svært mange av disse er vi en ubetydelig kunde med liten påvirkningskraft, og vi vil derfor vurdere om det er hensiktsmessig å bruke tid på direkte kontakt med dem knyttet til aktsomhetsvurderinger. Inntil videre vil vi konsentrere oss om de som er størst for oss, og gjøre vurderinger av risiko basert på kjennskap til bedriftene og det vi kan finne av omtale i offentlige dokumenter mm. 

2.4 Risikoklassifisering og prioritering

For å sikre at vi har et riktig grunnlag for å gjennomføre en risikovurdering av alle leverandører og forretningspartnere, har vi tatt utgangspunkt i totale registrerte kostnader   pr. leverandør i 2022. Vi har vurdert det hensiktsmessig å prioritere de som defineres som leverandører i første omgang, både fordi de i større grad enn forretningspartnerne er viktige for oss, og til dels krevende å skifte ut med andre. Deretter tar vi for oss de viktigste forretningspartnerne. 

Vår risikoklassifisering baserer seg på følgende kriterier:

• landrisiko (TI-indeks)
• type produkt (og hva de inneholder)
• kompleksitet i leverandørkjeden
• vår relasjon og kjennskap til selskapet 
• størrelse (for oss)

I tillegg benytter vi DFØs (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) høyrisikoliste for å kontrollere om noen av våre leverandører hører til bransjer som omfattes av denne. 

2.5 Foreløpig evaluering av våre risikovurderinger

Landrisiko

Av de landene vi handler med, er leverandører fra Polen de mest utsatte i forhold til TI-indeksen («korrupsjonsoppfatningsindeks» fra Transparency International) for 2022. De scorer i 2022 55/100 poeng, og har i løpet av de siste årene gått fra 62/100 – dvs. at dette går i feil retning. Leverandører fra Polen vil derfor være prioritert i vårt videre arbeid med aktsomhetsvurderinger. 

Type produkt og hva de inneholder

Vurdering av råvarer og emballasje til vår produksjon inngår som en del av sertifiseringsordningen BRC. Dette er som tidligere omtalt råvarer fra naturen, papp, plast, aluminiumsboks eller glassflasker som er godkjent ved at våre leverandører også har de nødvendige sertifiseringer og godkjenninger på plass. 

Når det gjelder innkjøp av IKT-utstyr, biler, arbeidstøy, kontorrekvisita mm. er alle disse med på høyrisikolisten til DFØ. Vi handler kun med norske leverandører, og har ikke plikt til å vurdere våre leverandørers verdikjede når dette ikke er en del av vår egen verdikjede. Vi vil imidlertid følge med på hvordan disse leverandørene selv redegjør for sin egen verdikjede når de offentliggjør sine redegjørelser etter åpenhetsloven, for å vurdere om vi bør sette i gang tiltak eller revurdere hvem vi gjør våre innkjøp fra. 

Kompleksitet i leverandørkjeden

Her omtales kun leverandører til vår verdikjede. Det er så langt ikke avdekket vesentlig risiko for negativ påvirkning på menneskerettigheter eller anstendige arbeidsforhold i vår leverandørkjede. Vi har imidlertid ikke kommet så langt i vår kartlegging at vi har fått bragt på det rene hvilke risikoer som kan være knyttet til underleverandører av våre leverandører. 

Et risikoområde vi ser at det er nødvendig å prioritere i vårt videre arbeid, er kartlegging av utenlandske leverandørers bruk av transportselskap, og hvilke arbeidsforhold sjåførene som frakter varer til oss er underlagt. Dette er en bransje hvor det har vært mye fokus på dårlige lønns- og arbeidsvilkår, som vi bør forsikre oss om ikke gjelder vår verdikjede. 

Vår relasjon og kjennskap til selskapet 

Vi har mange leverandører som vi har samarbeidet med i mange år, og kjenner godt. Vi har også mange mellomledere som har jobbet hos oss i mange år, og som dermed har kunnet følge disse leverandørene over tid. Dette gjør at det er relevant og nyttig å foreta en overordnet risikovurdering basert på dette, i hvert fall for de av leverandørene som har lav risiko for brudd på åpenhetsloven basert på de øvrige risikokriteriene. 

Størrelse på leverandøren (for oss)

Vi har konsentrert oss om våre viktigste og største leverandører til verdikjeden og tilsvarende for forretningspartnere, og foretatt en overordnet risikovurdering av disse. Det vil bli jobbet videre utover høsten for å få kvalitetssikret disse gjennom søk i offentlige databaser, utsending av tilpassede spørreundersøkelser, vurdering av deres redegjørelser for hvordan de etterlever åpenhetsloven mm. 

3. Videre arbeid med aktsomhetsvurdering og mulige tiltak basert på resultatene av disse

Vi vil i tiden som kommer fokusere på en mer spesifikk risikovurdering for de leverandørene som omfattes av de risikokriteriene vi har fastsatt, der den overordnede risikovurderingen tilsier at dette er nødvendig. 

Tiltak vil bli vurdert innført der vi anser at vår stemme kan ha påvirkningskraft overfor leverandører hvor det avdekkes faktiske negative konsekvenser for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. I de tilfellene der vi er ubetydelige som kunder, vil vi vurdere om det er andre veier inn for å påvirke leverandøren til å endre adferd knyttet til disse forholdene. 

Vi har stor tro på at fokuset åpenhetsloven medfører for bedrifter og deres medarbeidere i Norge og verden for øvrig på sikt vil føre til at flere og flere bedrifter vil tilpasse seg en hverdag der man blir stadig bedre på å ivareta grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, bærekraftig produksjon og bekjempelse av korrupsjon.