Hopp til innhold

Coca-Cola og Solo sin historie i Aass Bryggeri

Coca-Cola

Fra 1938 var Jarlsberg Mineralvannfabrikk i Oslo den eneste fabrikken her i landet som hadde produksjonsavtale med Coca-Cola. Den tyske okkupasjonen stoppet den kjente drikken helt frem til ny norsk tapping ble satt i gang i 1947. Amerikanerne stilte strenge krav til produksjonslokaler og utstyr. Andre mineralvannprodusenter stilte seg på sidelinjen. Det var også utbredt skepsis til selve drikken. Coca-Colas rigide krav til potensielle lisenstakere var en tung bør og bære. For noen innebar kravene at det eksisterende anlegget praksis talt måtte rives ned. En løsning var å lansere en etterligning.

I 1945/50 introduserte Mineralvannindustriens Landslag et helnorsk colamerke, Isi-Cola, som ble ganske utbredt i produksjon blant de daværende 34 medlemmene. I likhet med den opprinnelige Coca-Cola ble Isi-Cola tappet på kvartliters flasker, altså 0,19 liter med et unikt design. Aass Bryggeri produserte og distribuerte Isi-Cola i perioden 1949 – 1957. De små særegne flaskene ble kjørt ut til markedet i trekorger. Aass Bryggeri fortsatte deretter med tapping og salgsoppfølging av Coca Cola på lisens. Det ble et langt og godt samarbeid. 

Det hører med til historien at storebror Nora som var knyttet til Oslobryggeriene fikk lisensrettigheter til Pepsi Cola i 1955 – og at medlemmene av Mineralfabrikkenes Landsforening etablerte sitt eget merke, nemlig Happy Cola – parallelt med appelsinbrusen Asina, som var denne foreningens svar på Solo. I 2000 opphører avtalen om tapping av Coca Cola for Aass Bryggeri etter 43 år, men bryggeriet fortsetter med sin mineralvannsvirksomhet. Coca Cola bygde da sin egen fabrikk på Lørenskog og tok over tappingen selv.

 

Solo

Svenske råstoffleverandører hadde med årene en avgjørende stor innflytelse når det gjaldt de ulike typene av brus basert på smaker av bær og frukt. «Naranjina Solo» var et spansk appelsinkonsentrat som betyr «Bare appelsin». Allan Stenkvist som eide Nordisk Import AB i Sverige fikk ta i denne resepten. I 1933 kom han i kontakt med Torleif Gulliksrud i Norge. Sammen utviklet de en drikk de kalte Solo. Den første bedriften som tok opp produksjon av Solo, var Tønsberg Bryggeri i 1934. Etter ganske kort tid var det flere andre som fikk anledningen til å følge etter. Aass Bryggeri var en av bedriftene som skaffet seg produksjonsrett.

I 1940 solgte Nordisk Import AB alle rettighetene til norske Nora, som eides av Oslobryggeriene. Kort tid etter ble Solo landets mest solgte brustype. Produsentene forpliktet seg til å holde seg strengt til resepten. Solo-foreningen ble dannet i 1948 og markedsføringsselskapet A/S Solo ble etablert i 1965, med Aass som medeier. Det spesielle var at Solo-rettighetene også fulgte kartelldistriktet for øl. Det betød at Aass fikk enerett til å selge Solo innenfor sitt eget øldistrikt. Denne eneretten hadde Aass helt til 2013.

Personvern og cookies