Hopp til innhold

Bryggeprosessen

 

Maltmøller

Brygg blir alltid satt i gang etter en oppsatt bryggplan som er et resultat av etterspørsel. Prosessen starter med å valse maltet i møller. Valsene åpner maltet slik at man lettere får ut sukker og stivelse i meskingen. Type og antall kilo malt blir tilsatt etter fast resept. Et brygg kan kreve så mye som 11 tonn malt. Det kan være forskjellig malt med ulike egenskaper fra helt lyst malt til svært mørkt malt.

Maltet Aass Bryggeri bruker er hovedsakelig fra Sverige og Danmark, grunnet lite stivelse i norsk korn. Det finnes heller ikke noe malteri som er stort nok i Norge til å kunne levere de mengdene malt det er behov for.

Meskekar

Brygget blir sendt videre til meskekaret. Her blir brygget varmet opp først til 50 grader, så til 62 grader etterfulgt av en liten pause, deretter 72 grader med en halvtimes pause. Når knust malt blir varmet opp med vann kalles det mesk. Hensikten med mesking er å få ut de riktige næringsstoffene av maltet. I meskeprosessen blir det tatt en jodprøve og en PH-prøve av mesket for å kvalitetssjekke brygget. Etter prøvene blir mesken varmet opp til 78 grader. Det skal aldri varmes over 78 grader så tidlig i prosessen. Det tar ca. 3 timer fra møllene knuser maltet til mesken er ferdig varmet opp i meskekaret.

Når brygget går videre fra meskekaret, kan en ny mesk settes. Man benytter da overskuddsvarme fra forrige mesk til å varme opp neste innmesking.

Silkar

Fra meskekaret blir det ført til silkaret. Når all mesken er overført er det en hvilepause på et kvarter. I silkaret sirkuleres mesken for å få en klar væske slik at minst mulig partikler værende igjen. Klarheten på væsken ser vi i et eget gjennomsiktig rør koblet til silkaret. 150 hektoliter mesk siles av tanken for å deretter tilsette en viss mengde vann etter resept. I tanken er det rundt 76/77 grader for en perfekt siling. Er det for kaldt går silingen veldig tregt, og er det for varmt går silingen for fort og da får man ikke med alle stoffene i brygget som skal være med.

Etter siling blir det værende et tjukt lag med mask igjen i tanken. Denne masken blir ført til en egen beholder. Fra beholderen blir det ført til masksiloen utenfor brygghus med et eget uttaksrør, som blir brukt av lokale bønder. Det kommer bønder daglig for å hente mask som brukes til kufôr. Når et brygg er ferdig i silkaret, kan neste brygg starte. Slik kan vi starte et nytt brygg inntil hver tredje time.

 

Kokekar

Etter produktet er ferdig silt går brygget over til mellomlagringstanken. Det blir ført over hit før kok, fordi hele brygget må kokes samtidig. Derfor blir litt og litt av brygget ført over til mellomlagringstanken etter siling. Da kjøres brygget fra mellomlagringstankene til Merlin som er kokekaret eller vørterpanne. Når brygget kjøres fra mellomlagringstanken til Merlin, kjøres det gjennom varmeveksler for begynne å varme opp brygget. I varmevekslerne blir brygget varmet opp til litt over 90 grader. Når alt er over starter vi å varme opp den øverste delen av Merlin, helt til brygget er 99 grader. Deretter blir den andre nederste delen av Merlin varmet opp slik at brygget går i sirkulasjon og koker. Tiden brygget koker varierer, for eksempel kokes pils i 45 minutter. Etter de 10 første minuttene skal bitter-humla tilsettes, og siste 10 minuttene av kokingen tilsettes aroma-humla. I disse 45 minuttene SKAL brygget være 100 grader, der de 30 første minuttene mest kritisk. Etter koking er det 20 minutter hvilepause, for at humla skal drive ut av brygget. Når denne prosessen er ferdig, har vi laget vørter.

Humlen vi bruker kommer fra Tyskland, Tsjekkia, USA, New Zealand og Storbritannia.

 

Lagring

Når koking er ferdig, kjøres brygget gjennom et kjølesystem fra 100 grader ned til 10 grader. Overskuddsvarmen herfra blir benyttet til å varme opp nye brygg. I kjølesystemet blir det tilsatt gjær og luft i brygget. Mengde gjær blir tilsatt ut ifra resept fra bryggplan. Videre fra kjølesystemet blir ølet satt på kombitanker for lagring. Aass Bryggeri har 30 kombitanker som kan innholdet 75 000 liter væske og 2 kombitanker med kapasitet på 450 000 liter. For god modning står ølet i minst 1 til 1 ½ uke. Da blir gjæret høstet, altså tatt av brygget. Gjæret føres da over på egne gjærtanker som kan brukes på neste brygg. Gjæren kan i enkelte tilfeller benyttes så mye som 20 ganger før den ikke kan benyttes mer. Høsting gjøres to ganger etter ca. 1 til 1 ½ uke. Deretter blir resten av gjæret dumpet i sluk minst en gang i uka. Når gjærrestene er dumpet står øllet der i minst en måned til brygget sendes til filteravdelingen, og videre til tapping. Hvor lenge brygget lagrer varierer ut ifra type øl som brygges. 

 

Personvern og cookies