Hopp til innhold

BOCK 2016

CAN_4678

Pilotbryggeriet Bryggerhuset vil i 2016 feire øltypen Bock-øl ved å lansere fem nye og unike varianter over denne øltypen, lansert på utvalgte utesteder gjennom året.

De ulike bryggene vil være tilgjengelig på fat hos følgende serveringssteder:

  • Drammen: Gummibaren, Ypsilon Café, Goggen Sportpub, Rekord
  • Oslo: Lorry, Beer Palace, Tilt, The Broker, Smelteverket
  • Stavanger: Cardinal, Bøker & Børst
  • Sandnes: Melkebaren
  • Bergen: Henrik Øl og vinstove
  • Trondheim: Antikvariatet

Før hver lansering vil detaljert informasjon om de enkelte bryggene bli lagt ut under «Bryggeriets produkter». En samlet oversikt over når de ulike bryggene blir tilgjengelige kan også finnes her:

Bock nr. Lanseringsdato Type øl
 Bock x 1 14. januar Rauchbock med malt røkt hos Hansens Røkeri i Drammen.
 Bock x 2 17. mars Dobbelbock
 Bock x 3 12. mai Maibock
 Bock x 4 06. oktober Weissbock
 Bock x 5 21. november Julebock

Om bock-øl

Bock-øl er en tysk undergjæret øltype med over 6 % alkohol, moderat bitterhet og en høy restsødme som gir et nærende, mettende og litt søtlig smaksinntrykk. Opprinnelig kommer øltypen fra den nordtyske byen Einbeck og at ølet har fått navnet «bock» stammer fra en korrumpering av uttalen på bayersk dialekt. At ordet «bock» på tysk betyr geitebukk har ført til at mange bryggerier har brukt og bruker geitebukker på etikettene til disse ølene. At geitebukken i folketroen har hatt en forbindelse til (mannlig) virilitet og kraft i tillegg til overnaturlige vesener og djevelen passer godt sammen med et sterkt og kraftig brygg.

I bryggerhistorien er det vanskelig å skille de gode historiene fra sannheten og dette er også sant når det gjelder bock-ølet. Martin Luther skal ha vært begeistret for det sterke ølet fra Einbeck og brakte med seg atskillige flasker til riksdagen i Worms i 1521 før han ble lyst fredløs.

Det opprinnelige bock-ølet var – i likhet med de fleste andre øl før den böhmiske pilsneren kom på markedet i 1842, men det er en annen historie – et mørkt øl som ble brygget sterkere enn andre brygg, denne typen er i dag kjent som «dunkles bock». Etter hvert oppstod det andre varianter av øltypen, blant annet den ekstra kraftige varianten doppelbock som skal ha oppstått i tyske klosterbryggerier for å nære munkene i fastetiden da mye ikke var tillatt å spise, men øl var lov. En annen variant som er av nyere dato er «maibock» eller «helles bock», som er et bock-øl brygget på lyse maltsorter og som tradisjonelt er tilgjengelig om våren (derav navnet).

I mellomkrigstiden i Norge var det visstnok barselavdelingene som var de største kundene av bock-øl, siden hver kvinne i barsel hadde en rasjon på to bock-øl om dagen. Man kan jo se for seg at dette må ha vært både nærende og avslappende for både mor og barn, men etter hvert som man fikk mer kunnskap om alkoholens virkning på spedbarn sluttet denne skikken.

Etter 1. og 2. verdenskrig var det i mange land enn tendens til å ta avstand fra Tyskland også når det gjaldt brygging og særlig tyskklingende navn ble valgt vekk til fordel for andre. Det er mulig at dette er forklaringen på hvorfor flere norske bryggeri gjennom historien har valgt navnet «bok-øl» på sine brygg av denne typen.

Bock-ølet har – i likhet med mange andre øltyper – hatt en ublid skjebne de siste 70 år, først gjennom fokuset på lyse lagerølvarianter av pilsnertypen og med framveksten av mikrobryggeri som i hovedsak fokuserer på overgjærede øltyper har ølet blitt litt glemt. I tillegg til Tyskland er det i hovedsak i Skandinavia og Nederland vi i dag finner bock-øl. Som en anekdote kan det her nevnes at før framveksten av mikrobryggerier på Vinmonopolet var det (utenom til jul) i hovedsak bock-øl og export/gull-øl som var tilgjengelig av norske sterkøl.

På grunn av den lave bitterheten og den høye restsødmen er bock-øl et øl som passer godt til å nytes sammen med mat. En norsk klassiker er bock-øl og bløtkake (eller multekrem), men bock-øl passer også godt til for eksempel kraftige kjøttretter, viltkjøtt og oster.

Personvern